Artikkel fra deltaker: kurs 19-20 September

Kitekurs 19.-20. September 2009

På Orrestranda sitter jeg og fem andre kursdeltakere i en halvsirkel rundt kiteinstruktør Martin Salem. Solen stråler og våtdrakten klamrer seg varmt og tett inntil kroppen.

-Dere har to dager på dere. Først skal dere lære å fly kiten. Det varierer veldig om folk kommer seg opp på brettet i løpet av en kurshelg, sier Martin.

Hjelpeinstruktør Oskar Åslund står med en liten sølvdings i luften og måler vinden. Det blåser 4-5 meter i sekundet.

-Det er litt svakt. Det er mye lettere å ha kurs i sterkere vind, forteller Martin.

Men jeg har bestemt meg. Jeg skal lære å kite!

På med fullt utstyr. Martin og Oskar polstrer oss med hjelm, redningsvest og et sittetrapes som kjennes ut som en altfor stor bleie. Vi går sammen to og to og hvert par får utdelt en kite. Aller først skal vi lære å gjøre den klar for bruk.

-Kan dere fortelle meg hvilken retning vinden kommer fra, spør Martin.

Ingen svarer. Martin fyller neven med sand og hiver den i luften. Sanden sprer seg og flyr på skrått innover stranden. Vi skal ha vinden i ryggen når vi pumper opp kiten.

-Slipp, slipp, SLIIIPP,  roper Oskar fra stranden.

Jeg står i vannkanten og prøver desperat å holde kiten i luften. Men den nekter å samarbeide. Det føles helt naturlig å trekke baren til meg når kiten daler ned i alle retninger. Det er visst helt feil.

-Viss du vil ha kiten opp, må du slippe ut baren og gi den mer luft, forteller Oskar.

Uten å forstå noen ting prøver jeg så godt jeg kan å gjøre som han sier. Det er vanskelig.

Kiten ligger oftere i vannet enn den er i luften. Når jeg endelig får den opp fra en side, flyr den over meg før den hardt smeller ned til den andre siden. Aller verst er det når bølgene skyller den stakkars kiten inn mot land. Gang på gang må min partner, Tim, løfte dragen opp fra bølgene så jeg kan prøve å få den til å lette. Enkelte ganger tar dragen et kraftig tak og forsøker å rive meg opp fra trygg og god sandbunn. Da er Tim god å ha. Vi bytter på å stå bak og holde fast i den som flyr kiten.

Klokken to er det endelig tid for lunsj. Det er deilig å få i seg noe annet enn saltvann. Martin og Oskar forteller om hva vi kan gjøre bedre. Det er visst ikke bare jeg som panisk trekker baren til meg hver gang jeg er redd. Ellers har vi en tendens til å ha for store bevegelser når vi styrer kiten.

-Du skal late som du danser vals med kiten. Du må behandle partneren din pent, nei jeg mener kiten din pent, sier Oskar.

Etter mat og gode råd er vi klare til neste nivå, til ”bodydragging”! Det vil si å bruke kiten til å komme oss fremover i vannet uten brett. Veldig morsomt. Kiten er mektig og reagerer på hver minste bevegelse. Etter hvert føler jeg meg proff. Jeg går ut i vannet mens alle ser på. Oskar filmer. I det jeg skal bevege kiten i et åttetall foran meg flyr jeg opp og frem i luften.

”PANG!!” Kiten smeller i vannet. Alt skjer fort. Fortumlet reiser jeg meg opp fra vannet med smaken av salt i munn og hals. Jeg hører jubel og latter fra stranden. Heldigvis er jeg like hel. Det var morsomt å fly.

Klokken fem samler Martin gruppen.

-Helt til slutt skal dere lære å lande kiten selv.

Mathilde, en av de andre deltakerne sukker høyt.

-Det er jo det vi kan aller best!

Men det viser seg at det å lande kiten er noe helt annet enn krasjingen vi har drevet med i hele dag.

Søndag morgen våkner jeg til en melding fra Martin:

”Det er meldt lite vind i dag, så ta med surfebrett for sikkerhets skyld. Det vil uansett bli bra surf!!”

Vi møtes på Borestranda. Det er akkurat nok vind til å fly kiten, men det er bare så vidt. Dagen går til å øve inn hvordan vi kommer oss opp på brettet. Vi må få det til på land før vi kan prøve i vannet. Jeg sitter i sanden og styrer kiten. Den skal føres i et åttetall fra klokken elleve til klokken to for at jeg skal reise meg opp. Lite forståelig, men jeg prøver så godt jeg kan.

Rett før dagen og kurset er over insisterer jeg på å prøve med brett i vann. Oskar er skeptisk.

-Det kan bli vanskelig i så lite vind, sier han.

Men jeg har bestemt meg og får selvfølgelig lov til å prøve. Det er vanskelig å holde styr på både brett og kite på en gang – i bølger! Men etter mye kav og strev stabler jeg meg opp på brettet og står, minst to meter - to ubeskrivelige meter! YESS!!

Etter kurset er vi alle slitne, men veldig fornøyde. Og ikke minst: HOOKED!! Alle deltakerne skal fortsette med kiting!