OMTALE I FRI FLYT FEBRUAR 2024

VINTERENS STØRSTE SWELL: Når bølgevarslene går i rødt og varsler om en bølgeenergi på 23 000+ kJ/m3, 14 sekunders periode og havbøyene i nordsjøen rapporterterer om gjennomsnittlig bølgehøyde på 8 meter, da slipper vi alt vi har og går på monsterjakt på Jæren:
Den 1. februar 2024, når de største bølgene fra stormen Ingunn traff Jærkysten var Team Kitesurfing.no ute på tokt. Bildene fra økten viste noen av de største bølgene som har blitt kitesurfet her til lands, og vi ble raskt kontaktet av Fri Flyt som skrev en artikkel om saken:

SLIK TAKLET MARTIN MONSTERBØLGENE PÅ JÆREN

– Må ha en viss likegyldighet til utstyret

Martin Salem var blant en håndfull kitere som dristet seg ut i de åtte meter høye bølgene.

Av: Christian Nerdrum

Sist oppdatert 12. februar 2024 kl 20.51

En kraftig storm på Jæren sørget for enorme bølger med en gjennomsnittlig høyde på 8 meter, men vindkast på 23 sekundmeter. Stormen (Ingunn) var den siste i en rekke kraftige stormer denne høsten og vinteren, og kan ha vært påvirket av det globale værfenomenet El Niño som denne vintersesongen har blitt omtalt som et “Super El Niño Event”.

En håndfull lokale kitere med mange års erfaring dristet seg ut i bølgene. Deriblant Martin Salem (35).

Vi tok en prat med den erfarne vannmannen om den begivenhetsrike dagen på Jæren, om hva som skal til for å mestre de ekstreme forholdene.

Martin startet med kitesurfing i 2001 i en alder av 13. Han jobbet som avisbud i ett år for å få råd til første sett med utstyr, og syklet til stranda i våtdrakt med utstyret bak i avistralla fram til han fikk mopedlappen.

– Hva er det som gjorde at det ble så stort på Jæren akkurat nå?

– Det var et stormsenter som beveget seg østover mellom Skottland og Island ganske nærme land og nordover langs norskekysten sammen med bølgene som vindene skapte. Det er det som vi kaller for «Dynamic Fetch», som betyr at stormen følger bølgene og dermed tilfører energi til bølgene ikke bare over et statisk vindfelt, men over et større havområde.

Denne stormen var den siste i rekken av kraftige stormer denne høsten og vinteren.

– Man kan jo spekulere i at det har en sammenheng med at vi er midt i et super-El Niño-event; selv om dette er en vær-hendelse som vi primært assosierer med Stillehavet og vestkysten av Amerika, så har den i vinter blitt koblet til stormer på østkysten av USA og Karibien, som er fødestedet for de fleste vinterstormene som fører til seriøse swell vi opplever her på Vestlandet.

– Hvor stort var det? Bølgehøyde og periode?

– På nærmeste havbøye som jeg bruker å sjekke var den høyeste gjennomsnittlige bølgehøyde på 8,0 meter, en halvmeter over det som var meldt.

Det største Martin har sett på denne bøya er 10,4 meter på 11 sekunders periode, 24. november 2023. Men den historiske rekorden er Draupner-bølgen 1. januar 1995 på 25,6 meter.

– Bølgehøyden på den brytende bølgen, anslått fra et av bildene som ble tatt, så tipper jeg høyden fra bølgetopp til bølgedal var i hvert fall trippel pære. Det var flere swell i havet den dagen, men for dette største.

Salem har gått i dybden på statistikken for denne dagen, og mener at den største estimerte perioden* fra Wavewatch III-modellen var på 14 sekunders periode med maks energi på over 23.000 kiloJoule per kubikkmeter vann.

(*Bølgeperiode er tiden det tar for en bølgetopp å forflytte seg én bølgelengde. Bølgetopp til bølgetopp)

– En av vindmålerne vi sjekket viste 23 m/s før den flat-lina den dagen.

– Hvor ofte er du ute i så store bølger?

– Kanskje 1-2 ganger i måneden når det er sesong.

– Det var vel også i forbindelse med en storm med navn?

– Dette var ho Ingunn fra Nord-Norge.

– Hvem er det som drister seg ut på dager som dette?

– Vi er en håndfull lokale kitere som våger oss ut når bølgene når en viss størrelse og vinden bikker storm styrke. Alle med flere års erfaring
med kite i sjø og på fjellet der vi er vant med hard vind. De som ikke er ute i bølgene står gjerne på land med fotografiapparat eller hjelper til med launch og landing og står klar til å hjelpe eller ringe etter hjelp dersom noe går galt. Bare det å være ute på de mest værharde spottene med lang linse og klare å fokusere på en bitteliten surfer som forsvinner mellom dønningene er en bragd i seg selv.

– Hvor ligger utfordringene?

– Første utfordring er å finne de største og beste forholdene. Første heads-up kommer gjerne en uke før da modellene pleier å gi et hint om hva som kan komme til å skje. Vi begynner å planlegge å sykedager fra jobb, unnskyldninger for fravær og så videre.

Kvelden før sjekke Martin rapporter fra bøyer i havet for å se om varselet stemmer med virkeligheten.

– Når dagen kommer sjekker vi livecams og vindmålere med en gang vi står opp, og de som er mest morgenspretne tar gjerne morgenpatruljen. Vi er mange nok til at vi som regel får sjekket alle aktuelle spotter, og deler observasjoner til vi som oftest ender opp samme sted. På slike dager er det en fordel å være flere på vannet.

Neste utfordring er å komme seg ut i sjøen, som koker med en kite i luften der vinden regelmessig dobler seg i vindkastene, over glatte steiner. Noen av spottene med størst surf har lite sand og kystlinjen er av stein.

– Jeg liker å bruke båtslipp for å komme ut, da disse ofte er ryddet for stein. Så gjelder det å komme seg raskt gjennom shorebreaket og holde kiten i luften og ute av bølgene. Når vinden står «side on» og bølgene er av en viss størrelse og fart, så blir det vindskygge i veggen på bølgen. Samtidig så kjører man som regel downwind og rett mot kiten. Så man må ofte kjøre kiten veldig teknisk i et begrenset område samtidig som man prøver å surfe bølgen så tett opp mot den brytende som mulig.

– Ble du vasket?

– Jeg ble ikke vasket denne dagen, men jeg klarte ikke å treffe båtslippen der jeg planla å gå i land og måtte balansere på sleipe steiner mens jeg styrte kiten med en hånd, bar brettet i den andre, alt mens bølgene skylte over meg. Jeg har tidligere blitt vasket med kite i kraftig surf og da er det bare å kutte kiten og håpe den ikke blir maltraktert mot steinene. Du må ha en viss likegyldighet til utstyret ditt til fordel for din egen sikkerhet.

– Hva gir dette deg, og hvorfor gjør du dette?

– Det gir meg mestring, adrenalin og masse energi. Noe som jeg trenger, da jeg er småbarnsfar og får lite søvn om nettene. I tillegg så gir det meg bilder, videoer og historier som jeg kan skryte av og være stolt av når jeg blir gammel. Det gir meg også intense naturopplevelser og en form for mindfulness.

– Hvor er denne plassen?

– Dette er på Vigdel på Jæren. Den har blitt surfet før, men så vidt jeg vet er det første gang denne bølgen har blitt kitesurfet. Det er en spot som ligger eksponert og tar inn mye swell og vær.

Siden 2019 har Martin og noen venner øvet seg i store bølger og tow-in surfing med vannskuter på Jæren.

– Det er en relativt trygg måte å bli vant i større bølger på, da vi kjapt kan plukke opp surferen og opp på en redningsslede bak skuteren, for så kjøre ut igjen før neste bølge kommer.

På denne måten kan Martin & Co fange bølger som bryter offshore, samt ta bølger som er for raske til å padle inn i for egen maskin. Det er dog en forutsetning at man allerede behersker surfing i overhead forhold.